hits

Fødselen - del 2

  • Skrevet: 09.06.2018
  • Klokken: 01:36
  • Kategori: Gravid

Del 1 kan du lese HER.

 

 

Dag to av fødselen startet altså hjemme i min egen seng. Det var lørdag og jeg sto opp som vanlig og vekket Maribel og laget frokost. Jeg var nok litt i fornektelse over at fødselen faktisk var i gang, for jeg fortsatte bare som før. Mamma ringte og jeg kunne høre pappa var frustrert i bakgrunnen. "Jenny, du må dra tilbake til sykehuset", klaget hun. -Ja, ja, tenkte jeg. Jeg tar det når jeg orker.. Heldigvis hadde Tord litt mer bakkekontakt enn det jeg hadde på det tidspunktet og fikk lurt meg med i bilen. Ja, for vi måtte jo i alle fall sjekke at ungen hadde det bra. Det godtok jeg. 

Klokken var vel elleve da vi ankom sykehuset for tredje gang. På veien inn møtte vi på nattevakten fra natten før. Hun spurte om jeg hadde sovet godt?! ..og hadde åpenbart ingen anelse om at jeg hadde tilbragt natten hjemme. Jeg bare nikket og sa ja, men tenkte egentlig bare: føkk deg!

Deretter skjedde det lite. Jeg tok enda en CTG og fikk igjen bekreftet at barnet hadde det bra og at riene sto på. Vi fikk beskjed om å vente, for en lege skulle komme innom snart. Så ventet vi. Og tiden gikk. Seks timer(!) tok det før legen kom. Og jeg lå med rier samt ballong oppi kakeboksen hele tiden. Da var klokken seks og moren min var så forbannet at hun ikke visste hvor hun skulle gjøre av seg.

Legen sjekket igjen åpningen og fortalte det fortsatt var 3-4 cm åpning. Altså ingen fremgang. Jo-hoo! Hele ballong-prosjektet var altså en fiasko og totalt bortkastet. Så ble jeg istedet forsøkt satt i gang med medisiner. En pille til å begynne med. Vi tenkte igjen at; nå skjer det! ...Men den gang ei. Timene gikk og lite skjedde. Tord, mor og far prøvde å holde motet mitt oppe med småturer og cafe-besøk.

 

Teksten fortsetter under bildene.

 

Annenhver time til det kom igang skulle jeg ta en pille. Og det gjorde jeg. Også om natten. Fem piller tok jeg til sammen. Altså 10 timer til med rier, men ingen fremgang. På dette tidspunktet begynte jeg å bli så demotivert at jeg aller helst ville gi opp hele fødselen. Det var jo åpenbart ikke et alternativ, men akkurat da var det det eneste jeg ville. Ingen flere fingre i meg. Ingen flere ballonger eller piller. Slutt. 

Natten var vond og lang, og jeg ble vekket annenhver time. Det eneste positive var at gårsdagens nattvakt ikke var å se. I stedet hadde et skikkelig kvinnfolk tatt over. Ei som faktisk ville hjelpe pasientene sine, og ikke bare dope dem ned for å få en rolig vakt. 

Da neste dag startet opp, kom det endelig en lege som sa stopp. Nå ville hun ta vannet mitt. Jeg ble overlykkelig! Ikke lenger skulle jeg være forsøkskanin, men i faktisk aktiv fødsel. 

 

Del 3 skriver jeg i løpet av morgendagen.

#fødsel #gravid #mamma 

  • Skrevet: 09.06.2018
  • Klokken: 01:36
  • Kategori: Gravid
  • Kommentarer: 0

Fødselen - del 1

  • Skrevet: 07.06.2018
  • Klokken: 20:46
  • Kategori: Gravid

Da vi ankom Ullevål på fredagen trodde vi, naive som vi var at jeg skulle bli lagt inn og at vi ganske snart skulle blir foreldre. Så lett var det ikke. Vi ble sendt hjem med ny tid til igangsetting av fødselen neste dag. -Ja, ja, så blir det den tredevte i stedet da, tenkte vi, og møtte opp energiske og forventningsfulle. Som et omen fra oven gikk vannet mitt i bilen på vei til sykehuset og la igjen en fin liten flekk i passasjersetet.

Teksten fortsetter under bildet.

 

Da vi møtte opp på obs.posten, hvor jeg egentlig skulle ligge, ble vi direkte forflyttet til føden i stedet fordi det var plassmangel den dagen. Der ble jeg liggende på et venterom i påvente av at riene skulle komme i gang. Jeg lå med en ctg-måler rundt magen for å måle rier og barnets puls. Den viste at riene kom, men ikke tiltok særlig. Jeg hadde 1 cm åpning. 

Slik ble vi liggende i flere timer uten fremgang. Det ble da bestemt at  jeg skulle få en såkalt "ballong" plassert inn i kakeboksen. For de som da ikke vet hva det er så kjøres det opp en ballong i mormunningen min (helt innerst) som blir fylt med vann for å lage et press mellom hodet på babyen og åpningen. Det var skikkelig ekkelt, for man måtte gå rundt med et rør hengende ut derfra, teipet til låret. Det gjorde det vanskelig å sette seg og selvfølgelig også å gjøre sitt nødne. Veldig upraktisk!

Så kom riene. De kom fort og gjorde skikkelig vondt. Åpningen økte til 4 cm. Hurra! Fremgang.

 

Teksten fortsetter under bildet.

 

Dessverre begynte riene så å avta igjen. Det var veldig demotiverende, og da vi så fikk beskjed om at faren min, datteren min og til og med Tord måtte dra for natten, ble hele stemningen ganske så dyster. Jeg hadde jo tross alt fortsatt rier, og ville ikke være alene. Datteren min og faren min dro hjem, men Tord ble fortsatt en stund. Da kom nattevakta for å kaste ham ut. Vi spurte hvorfor, når vi lå på rommet alene og ikke fortstyrret noen? Men fikk bare til svar at det var protokoll. Nattevakten fortsatte så å ville gi meg smertestillende og sovetabletter. Fire stykker(!), noe jeg synes var merkelig og ikke ønsket, derfor ringte jeg moren min som også er sykepleier på Ullevål. Hun ble helt forferdet over det hun hørte, og ringte øyeblikkelig sykehuset. Det gjorde ikke ting særlig mye bedre, for da kom en overlege som nattevakt hadde sladret til for å backe henne opp. Hele situasjonen ble så ubehagelig at jeg ikke følte meg vel med å tilbringe natten der. Istedet listet vi oss ut av avdelingen i ly av mørket. Meg i morgenkåpe og ballong teipet til innsiden av låret og Tord på slep. Det var ikke så mye annet han kunne gjøre enn å hente bilen, for jeg var bestemt på at der ville jeg i alle fall ikke være!

 

Del 2 finner du HER!

#mamma #gravid #fødsel  #fødselshistorie 

  • Skrevet: 07.06.2018
  • Klokken: 20:46
  • Kategori: Gravid
  • Kommentarer: 1

Hjem, kjære hjem.

  • Skrevet: 04.06.2018
  • Klokken: 23:58
  • Kategori: Familieliv

Det ble et lengere opphold fra bloggen enn jeg ventet dette, men i dag er vi endelig kommet hjem. Med vi mener jeg meg selv, Bella, Tord (babydaddy) og babisen. Etter seks lange dager på sykehus er vi endelig hjemme! Det er  så uvirkelig og rart at det ikke helt har slått meg enda. Den lille familien vår er endelig en virkelighet. 

Jeg kommer til å skrive mer i morgen om hvorfor jeg ble så lenge og hva som tok så lang tid, hvordan fødselen var og hvordan jeg opplevde det hele. Håper du klikker deg inn for å lese da.

Klem fra Jenny 

 

  • Skrevet: 04.06.2018
  • Klokken: 23:58
  • Kategori: Familieliv
  • Kommentarer: 2

Lyset i enden av tunnelen.

  • Skrevet: 29.05.2018
  • Klokken: 22:34
  • Kategori: Gravid

Im stoked! Var på Ullevål tidligere i dag for å avgjøre hva som skjer med fødselen. Er tross alt 9 dager på overtid nå, så da må jo noe gjøres. Fikk time til å sette i gang fødselen ..i morgen! Jeg er overlykkelig!! At det endelig skal skje er nesten uvirkelig. Har sett så mange venner og bekjente føde før meg, og vært ferdigpakket og klar i tre uker nå. Uutholdelig har det vært, særlig de siste ti dagene, men nå er vi endelig ved målstreken.

Hvordan ser hun ut? Hvor stor er hun? Er hun frisk? Kommer det til å ta lang tid? Spørsmålene er mange. Og barnefaren er minst like spent. Han spør og graver, som om jeg vet noe han ikke vet. I morgen kommer han og henter meg i 10-tiden. Det er så spennende at jeg ikke riktig vet hvor jeg skal gjøre av meg.

Snart. Snart. Snart. 

 

#mamma #gravid #graviditet #fødsel 

  • Skrevet: 29.05.2018
  • Klokken: 22:34
  • Kategori: Gravid
  • Kommentarer: 0

Søndags-utflukt.

  • Skrevet: 28.05.2018
  • Klokken: 01:53
  • Kategori: Gravid

I dag har vært en latterlig varm dag. 29 grader på det meste. Helt utypisk en norsk maidag, med andre ord. Å være høygravid på overtid er ikke særlig gøy da. Man svetter jo på steder man ikke visste man kunne svette. Som sagt, latterlig! 

Mor og far fant ut at vi skulle ta en tur ut med lillebåten, ettersom den ikke ligger lenger enn en 15 min kjøretur unna her. Det var jeg veldig klar for, da jeg nærmest gikk på veggene her hjemme. Frisk sjøluft og kanskje et bad? Ja takk, begge deler! Jeg husket til og med å ta med kameraet, så ble dagen også foreviget. You're welcome! :P

 

Bella! <3 

Chanel og morfar elsker båt!

 

Bella, morfar og Andreas badet.

..mens jeg bare vasset.

Bella og onkel Andreas var slitne etter svømmeturen.

 

#helg #søndag #båt #båtliv #ferie #familie #gravid

  • Skrevet: 28.05.2018
  • Klokken: 01:53
  • Kategori: Gravid
  • Kommentarer: 0

41 uker gravid.

  • Skrevet: 24.05.2018
  • Klokken: 20:37
  • Kategori: Gravid

My epic meltdown.

Både dagen i dag og gårsdagen har vært ganske tunge. Kroppen er lei av å være gravid, både fysisk og psykisk. Jeg er 41 uker inn i graviditeten, og vesla viser lite tegn til å ville komme ut. Hodet verker, jeg er trøtt på grunn av søvnmangel og jeg kan ikke gå ut noe særlig. Alle rundt meg prøver selfølgelig å holde humøret mitt oppe, men det er ikke bestandig like lett. Jeg prøver å sove så mye som mulig, men det er heller ikke lett når man ikke klarer å finne en behagelig stilling. 

Det høres kanskje dumt ut, men nå føles det nesten som om det aldri kommer til å skje. Jeg forstår jo at det ikke er en reel mulighet, men det føles virkelig sånn. Jeg føler meg umotivert og har bare lyst til å kaste inn håndklet. 

I går hadde jeg et skikkelig meltdown. Jeg gråt mine modige tårer med snørr, hikst og hyperventilering. Skikkelig udigg med andre ord. Både Bella og Tord(babydaddy) måtte trøste meg. Da fikk jeg kveldsmat på senga og sovete. Det funka, for jeg sovnet og sov til klokken fire på natten. Puh! Det er godt jeg kke er alene om dette. I dag har Tord hentet spicy thaimat til meg, så får vi se om det setter i gang fødselen. 

 

#gravid #graviditet #hverdag #mamma #fødsel

  • Skrevet: 24.05.2018
  • Klokken: 20:37
  • Kategori: Gravid
  • Kommentarer: 0

Jeg er over termin..

  • Skrevet: 20.05.2018
  • Klokken: 08:30
  • Kategori: Gravid

I dag er termindato. Det magiske tallet; 20-05. Jeg har ventet og ventet på denne dagen i nesten 280 dager, men ingenting ser ut til å skje. Faktisk føler jeg det motsatte. Ingen kynnere og mindre press. Det virker nesten som om vesla har slått seg helt til ro der inne. "Vi setter i gang hvis du går tolv dager over tid", sa jordmor. -12 dager? Skal jeg virkelig måtte vente i nesten to uker til før jeg får treffe henne? Kjenner jeg får litt panikk av den tanken, for nå har jeg vært klar i et par uker allerede. Og det har jeg opplevd som en prøvelse. Jeg er en tålmodig person av natur, men akkurat dette.. Akkurat dette holder på å ta knekken på meg. Å bare vagge rundt her hjemme og vente.. Trøster meg med at ultralyden på fredag viste at vesla hadde det strålende.

-Hun skal få ta den tiden hun trenger, tenker jeg. Hun er åpenbart en cool og avslappa jente. 

Tiden får jeg til å gå ved å ommøblere, små diy-prosjekter, streame og handle alt for mye på nett. Dagene går i ett. Ikke kommer jeg meg mye ut heller, for nå bærer jeg tungt. 3,5 kg baby, 1 liter fostervann og uante andre mengder væske utgjør en ganske sliten mammakropp. Som du ser på bildet ser jeg ganske trøtt ut i trynet også. Denne mamma'n føler seg ikke veldig super akkurat nå, for å si det sånn.

 

Noen andre som har opplevd å gå på overtid? Hvordan taklet du det?

 

#gravid #overtid #termin #baby #mamma #mammaliv

  • Skrevet: 20.05.2018
  • Klokken: 08:30
  • Kategori: Gravid
  • Kommentarer: 1

SLIK FANT JEG MIN NYE BABYDADDY PÅ TINDER!

  • Skrevet: 19.05.2018
  • Klokken: 04:10
  • Kategori: Gravid

For 14 måneder siden spontanaborterte jeg. Og etter 6-7 år med ønske om barn ga jeg endelig opp. Jeg hadde prøvd alt og tenkte at det bare ikke var meningen at det skulle skje. Jeg var knust, gikk inn i en dyp depresjon og ville bare gjøre slutt på alt. Forholdet til kjæresten tok også slutt, da jeg bare ville isolere meg. Jeg sov mer, spiste mer og drakk enda mer.

Da sommeren kom tok jeg teltet under den ene armen og soveposen under den andre, og dro ut på Langøyene. Der ble jeg resten av sommeren. 

En kveld jeg hadde tømt en flaske vin alene, satt jeg og flippet meg gjennom bilder på Tinder. Bare tidsfordriv egentlig, men så kom det plutselig opp en match. Matchen og jeg chattet litt frem og tilbake før jeg ba ham ut på Langøyene. Jeg begynte nok å bli ganske ensom. 

Noen dager senere møttes vi på brygga. Han med grillutstyr og jeg med en blomsterkrans i håret. Det er tross alt ikke så mange måter å pynte seg på når man camper i telt. Blomsterkransen fikk holde. Ikke var forventningene særlig høye heller..  Men til min overraskelse gikk møtet veldig bra. Over vin, koteletter og butikkjøpt potetsalat fant vi tonen. Litt for mye vin, når jeg tenker meg om. For det tok ikke mange dagene før vi skapte det lille underet som nå hviler i magen.

Dette var i August, og selv om sommerkveldene fortsatt var lange, begynte noen kjølige vindkast å minne oss på at høsten var rett om hjørnet. 

Jeg visste fortsatt ikke at jeg hadde et lite nurk i magen da jeg møtte opp hos fastlegen den høsten. Jeg forklarte ham at jeg var deprimert og hadde vonde tanker. At jeg hadde lagt på meg som resultat av all den ekstra maten og alkoholen jeg hadde inntatt, og at jeg hadde lite energi. Vi tok ulike prøver og jeg fikk en resept på antidepressiva.

Etter et par uker fikk vi svar på prøvene og legen fortalte meg at jeg var gravid. "Hæ? Det kan da ikke stemme?!"  Jeg kunne ikke tro det. Hadde den lille flingen på sensommeren virkelig bært frukter? Jeg tenkte tilbake på årene jeg og eksen hadde prøvd å bli gravide. På forholdet før det igjen og andre partnere. Herre Gud, så mye sperm som hadde gått til spille!

"Når man slutter å prøve, går det." For en klisjé. Det har jeg hørt så mange ganger, men aldri helt trodd på det. Vel, det er kanskje ikke bare tull likevel. For nå sitter jeg her høygravid og tenker på året som har gått. Først så mye smerte og sorg, håp og forventninger som gikk i knus. Så denne gleden. Denne massive, ukontrollerte, sprengende gleden, som gjør meg nesten euforisk. 

Kanskje er det sånn i livet at man på et tidspunkt bare må nå bunnen før man kan stige opp fra den metaforiske asken? Enda en klisjé.. I know. Jeg skal gi meg nå. Tenkte bare det var på sin plass med litt usmaklig frasing i denne lille anekdoten om hvordan en billig Tinder-date forandret mitt liv. 

 

#mamma #mor #gravid #tinder #date

  • Skrevet: 19.05.2018
  • Klokken: 04:10
  • Kategori: Gravid
  • Kommentarer: 0

Iskald lemonade i sola.

Nå er det skikkelig varmt her i Oslo. Temperaturmåleren viste 25 grader da jeg bestemte meg for å sette meg ut på verandaen med et iskaldt glass lemonade. Lite smaker mer av sommer enn det. Utrolig digg! Og enda bedre var det da jeg fikk brukt det nye sitron-serviset mitt. Vaffel ble det og! :)

Sitron-serviset og salt/pepper-bøssene er fra HM og kan kjøpes HER. Lemonaden er fra Meny/Jacob´s.

 

De som er flinkere enn meg og vil lage sin egen lemonade, kan prøve denne oppskriften:

  1. Press all saften fra 5 sitroner i en stor mugge, tilsett sukker og 5 dl kokende vann.
  2. Rør til alt sukkeret er oppløst og fyll på med 5 dl kaldt vann.
  3. La limonaden stå i kjøleskapet til den er skikkelig kald, gjerne natten over.
  4. Vann, sukker og sitron kan justeres etter smak.

 

#hus #hjem #interiør #hm #mat #drikke #hverdag #sommer #oppskrift #lemonade

  • Skrevet: 14.05.2018
  • Klokken: 23:52
  • Kategori: Mat & drikke
  • Kommentarer: 1

En typisk Bella-dag.

  • Skrevet: 09.05.2018
  • Klokken: 08:52
  • Kategori: Hverdag

Det har vært viktig for meg å ta meg tid til Bella under graviditeten. Hun skal jo ikke føle at hun blir tilsidesatt på noen måte. I dag har derfor vært en typisk Bella-dag. På formiddagen deltok hun i Tine-stafetten. Jeg møtte derfor opp på Bislett stadion for å heie på henne. Jeg hadde fått klar beskjed om i ikke rope for høyt eller gjøre henne flau, haha, men hun virket veldig glad for å se meg der. Ingen andre foreldre møtte. De var vel på jobb, tenker jeg. 

 

(Teksten fortsetter under bildet.)

 

På ettermiddagen kom barnefaren til nye babisen, for å ta oss med på Tusenfryd. Det var veldig fint gjort av ham synes jeg, for det er jo ikke noen selvfølge at han og Bella skulle få et godt forhold. Men det funker bra, og det er jeg glad for.

Nå er jeg dødssliten, for det å  vagge rundt på Tusenfryd i timesvis er ikke veldig gøy når man er 38 uker på vei. Men jeg er fornøyd med å ha gjennomført. En dag med Bella i fokus altså. 

Obs! Innlegget ble skrevet i går, men jeg fikk ikke tid til å legge det ut før i dag. Beklager det! :)

#hverdag #gravid #mamma

  • Skrevet: 09.05.2018
  • Klokken: 08:52
  • Kategori: Hverdag
  • Kommentarer: 0

Fødselsbrevet.

  • Skrevet: 07.05.2018
  • Klokken: 20:13
  • Kategori: Gravid

Fødselsbrev? Hva er det? Jeg ble litt forvirret da appen fortalte meg at det var på høy tid å skrive et fødselsbrev. Da jeg bar på Bella var det ingen som snakket om eller skrev fødselsbrev. Min første reakson var at slike trend-greier ville jeg ikke henge meg på, men jeg forhørte meg med jordmor på helsestasjonen og hun rådet meg til å skrive ned litt om hva jeg ønsket rundt fødselen. "Selvfølgelig får du tilbud om smertelindring og alle slike ting, sa hun, "men dersom det er noen ekstra behov.." Hun nevnte at det i mitt tilfelle kunne være gunstig for føden å vite om angstlidelsen min. Så da gjorde jeg det. Brevet tar jeg med på sykehuset når fødselen er i gang. Det er ikke nødvendig å sende det til sykehuset i forkant. 

Her er mitt fødselsbrev:

#gravid #fødsel #mamma #mammablogg

  • Skrevet: 07.05.2018
  • Klokken: 20:13
  • Kategori: Gravid
  • Kommentarer: 0

Stovner fra innsiden.

  • Skrevet: 06.05.2018
  • Klokken: 12:12
  • Kategori: Blogg

Hver helg de siste femten årene har jeg slått opp øyene hjemme på Stovner. Hos mamma og pappa. Her føler jeg meg trygg. Og datteren min stortrives. Aldri har jeg opplevd å bli ranet, trakassert eller følt meg truet. Ikke har jeg hørt skuddveksling eller vært vitne til masseslagsmål. De gangene jeg har vært ute på natterstid har jeg sjeden sett en sjel. Hvis det er ungdomsgjenger ute om natten, har i alle fall ikke jeg klart i finne dem. Det er rett og slett bare stille og litt øde.

På søndags formiddag tar vi turen opp til Liastua for å spise vaffler, og koser med hestene utenfor Fossum gård på hjemveien. Rundt oss er det trær og grøntområder. Vi møter mange andre turgåere. Lite har forandret seg på de femten årene. Deretter bærer det hjem til villastrøket der mor og far bor. Ja, du leste riktig. Her er det også hus. Mange tror Stovner kun er en drabanby, men her er også så mye annet. Villastrøk, flotte turområder, fotballbaner, nytt utkikstårn og bibliotek. Om vinteren blir skisporene møysommelig kjørt opp og nordmarka glitrer i hvitt slør.

Medieoppslag skriker ut om "svenske tilstander" og utrygge beboere, og forteller oss at Stovner nærmest er en ghetto, noe jeg slettes ikke kjenner meg igjen i. Særlig høyt roper de som aldri har vært her før. Og særlig den siste tiden. Det som har skjedd på Vestli er selvfølgelig ikke noe å skyve under teppet, men er heller ikke vanlig kost. Det omhandler et lite ungdomsmiljø som har lite innvirkning på folk flest. Selv har jeg aldri lagt merke til det. 

 

Liastua.

 

Jo visst er det flere med mørk hud her og flere med hijab enn på Oslo vest, men so what? Dette er folk som jobber hardt, betaler skatt og bidrar til samfunnet. Å marginalisere mennesker under et felles begrep, betegnelse eller oppfatning blir like urettferdig som om jeg skulle stigmatisere alle middelaldrene hvite menn som pedofile, bare fordi det er "den typiske" demografen blandt pedofile. Det betyr at alle 99% av helt uskyldige middelaldrene hvite menn også skulle dras under samme kam. Det gjør vi jo ikke. Så hvorfor er det så enkelt for folk å gjøre de samme generaliseringene og for de som er annerledes enn dem selv? Utlendinger, innvandrere, asylsøkere, svartinger. 

Jeg har selv vokst opp med utlendingene, innvandrerne og svartingene (er svart selv). Og jeg kan bare komme på noen få som ikke har fått høyere utdannelse og gjør det godt i livet. Det stemmer godt med alle tall som viser at innvandrere og barn av innvandrere danker ut "etnisk norske" i å få seg høyere utdannelse. For det var ofte de etnisk norske ungdommene på Stovner som var problembarna i min ungdom. "Det typiske" var dem med foreldre med lav utdannelse, lave inntekter, rusproblemer i hjemmet og nesten alltid barn av aleneforeldre. Men også her unntak. Det betyr ikke at det er nordmenn det er noe galt med heller. Nei, jeg mener bare at det beviser at det handler om levevilkår, ikke hvilket land man kommer fra eller har foreldre fra. Folk i Groruddalen har i snitt en lavere inntekt og utdannelse enn de på Oslo vest. Det gjør dem ikke til dårligere mennesker av den grunn. Verken moralsk eller på annet vis.

Nei, Stovner er et sted for "vanlige folk". For arbeidere, gamle, studenter og folk med utfordringer. Her er boboerene i Tangerudbakken, her bor hjemmehjelpen som hjelper med dine eldrene foreldre eller besteforeldre, bussjåføren som kjører deg trygt hjem etter jobb, barnehagetanten som passer på barnet ditt og han med det kritthvite smilet som sitter i kassa på Kiwi. Vanlige folk. 

 

Foto: Fremtida.no

 

I nettets mørke hjørner og kroker bor det netttroll som legger hele sin eksistens og viktighet i ulike kommentarfelt og facebookgruppper. De klager over at innvandrerne tar fra oss vår norske identitet og tradisjoner. Selv kan jeg kan ikke huske å ha møtt en eneste innvandrer som har noe i mot verken 17.mai- feiring, julefeiring eller noen av de gamle kristne tradisjonene. Det er det kun human-etikere som ønsker å få slutt på. Humen etisk forbund ja, de du støtter når du lar poden ha såkalt "borgerlig konfirmasjon", som egentlig heter human-etisk konfirmasjon. Men ikke egentlig er en konfirmasjon i det hele tatt.. (Puh!) Hvilken gammel norsk tradisjon bygger det på? Jeg bare spør. 

"De vil ikke delta på dugnader, i sport og møter ikke opp i bursdager" sier en annen. Igjen med "de" og "dem" retorikken. Tenk å stereotype andre på samme måten? Ikke tror jeg det stemmer heller. For på Nordstrand der jeg bor når, Oslos vestkant i øst som det ofte kalles, er det vi nordmenn selv som ikke møter til dugnad. Den eldre generasjon gjør det, men de yngere, drevne og ambisiøse er alltid for opptatt med jobb og karrierejag. Da vil de heller betale andre for å plukke søppel eller rive gress. Og det er for min del helt greit det, men hvorfor får innvandrere skylda også for det? 

I Nordstrand bydel har vi forresten også problemer med ungdom. Her går det i ungdom som raner andre undom for jakker og utstyr til tusenvis av kroner. Det er såpass alvorlig at politiet har hatt informasjonsmøter med foreldrene på skolene. Min datters skole inkludert. Men dette nevnes ikke i mediene. Kun et par korte rubrikker i lokalavisen har jeg lest om dette. Det får meg igjen til å undre over medienes hensikter. Hvorfor får noe så mye spalteplass, mens annet nærmest blir hemmeligholdt? 

Da jeg gikk på skolen lærte vi om Vær varsom-plakaten og journalisters integritet, slik er det dessverre ikke lenger. Man er blitt nødt til å anerkjenne at det man leser er skrevet med fokus på å få flest klikk, og ikke sannheten.

 

 

Nå er det ikke sånn at jeg graver hodet i sanden og later som at alt alltid er tipp topp i Stovner bydel. Nei, vi har våre utfordinger her som på alle andre steder og gjengrekrutering av ungom skal taes alvorlig. Gjenglederene må tas. Det er alle enige i, og ingen mener noe annet. Rektor på Romsås skole har varslet det, ungdommen selv sier det og foreldre kjemper for det. Vi vil ikke ha slikt. Dette er et Oslo-problem, ikke et Groruddals-problem eller et innvandringsproblem. Ungdomsmiljø i hele hovedstaden må ivaretas og prioriteres. Samtidig er viktig å huske på at av alle Oslos 50 000 ungdom, er kun 151 som er kjenninger av politiet. De 49 849 har altså aldri vært i politiets søkelys. Vestli-episodene var i følge politiet bare noen få ungdommer.

"Dette er en liten gruppe ungdommer som ikke aksepterer det som anses som normalt for alle andre ungdommer i området. Flere av dem vi har kontrollert, har vært i befatning med kriminalitet. "John Roger Lund, leder for politiet Enhet Øst. 

-Dette er gutter som er født i Norge. De kan ha utenlandske foreldre, men det er ikke en spesiell etnisitet eller gruppe som går igjen. Mange er oppvokst øst i Oslo, i små leiligheter, der de kanskje søker mye ut. Det er en del slike faktorer som går igjen, sier politiinspektør Janne Stømner.

 

Ungdommer står på venteliste for å bli besøksvenn på Stovnerskogen sykehjem. Prosjektet knytter kontakt på tvers av alder og etnisk bakgrunn.

 

-Ja, men hvorfor flytter alle etnisk norske fra Groruddalen da, hvis det ikke er pga innvandringen? utfordrer en eller annen fra indre Aurskog meg i et av de mange kommentartfeltene fulle av kritiske røster med sterke meninger. Til tross for at de ikke ser ut til å ha noen innsikt i hvor Groruddalen er eller hvordan livet her faktisk er, har de klokketro på informasjon de har funnet på lugubre nettsider med uidentifiserbare kilder.

-Det er det flere grunner til. Bl.a. flytter noen fordi barna kommer i skolealder. Jeg flyttet selv av den grunn da datteren min skulle begynne på skolen. En lekekamerat av henne begynte på Rommen skole året før og opplevde å være den eneste etnisk norske i klassen. Det synes moren var vanskelig, noe jeg synes er en redelig sak. Det er ikke gunstig for noen med en så skjev fordeling av barn med norsk som morsmål i klassen og de som ikke har det. Det sier seg selv at det kan gå ut over grunnlegende norsklæring. Det er en helt fair og berettiget bekymring. 

En annen forklaring på hvorfor etnisk norske flytter finner vi i nordmenns flyttemønster i hele hovedstaden. Det er dyrt å bo i Oslo. Dermed flytter familier i etableringsfasen gjerne utenfor Oslos grenser. At det har vært en hvit flukt fra Groruddalen i Oslo, slås gjerne opp som en sannhet i medieoffentligheten, men forskere som har kartlagt flyttemønsteret i Oslo, viser et helt annet bilde. Når hvite nordmenn flytter i Oslo, skyldes det heller at de går inn i en ny livsfase. For eksempel at ungene skal begynne på skolen. Dette gjelder uansett om de hvite nordmennene bor i Groruddalen eller i bydel Frogner.  Innvandrere flytter også i denne fasen, men prioriterer større boliger ved å flytte til ytre øst der det er billigere.

-Vi ser ikke at innflytting av mange med asiatisk og afrikansk landbakgrunn førte til at mange med norsk landbakgrunn flyttet fra Stovner og Grorud, forteller Viggo Nordvik, forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Forskning viser også at vi bosetter oss på grunnlag av inntekt. Økonomiske forskjeller mellom folk har ikke økt i Oslo-regionen de siste 15 årene. Det som øker, er opphopningen av rike mennesker på visse steder. Også grupper blant de mindre velstående klumper seg mer sammen, bekrefter forskning.no.

Altså blir det  for enkelt å legge skylden på "de" og "dem".

 

 

Jeg synes det er trist at folk er så redde. Redde for det de ikke kjenner. Jeg har forståelse for det, på grunn av all  "dem mot oss"-retorikk som er blitt kastet frem og tilbake innen politikken de siste årene, men jeg håper virkelig at folk klarer å gå i seg selv. Gå i seg selv og utfordre og kritisere egen tenking. Jeg må det selv, både titt og ofte, og desto mer bevisst jeg er på intrykkene rundt meg, jo bedre blir jeg på å tenke selv. 

I ti år stemte jeg FRP av ulike grunner. Også på grunn av innvandringspolitikken. Jeg er veldig for en kritisk og oversiktlig innvandringsmodell. Jeg har tro på fokus på integrering, både for nye og gamle landsmenns skyld. Men etter Sylvi kom til ordet i 2015, måtte jeg gå i meg selv. I likhet med de fleste andre ble jeg ble sterkt påvirket av de tingene hun sa. Utsagn som "dra hjem dit du kom fra" ble plutselig daglig kost blandt allmennbefolkningen og setninger som startet med "Jeg er ikke rasist, men.." en del av daligtalen. Følelsen av å aldri bli "norsk nok" ble mer og mer påtrengende. For jeg, som kun sanakker norsk (og skoleengelsk), har høyere utdannelse, har etnisk norske foreldre, som vokste opp med bibelleirer i Valdres, som drar på meg langrensskiene hver vinter, som lager Flesk og duppe, hjemmelagde kjøttboller med stuing og lapskaus til hverdags, blir heller tilsynelatende aldri norsk nok. Det er slitsomt, og man blir lei. 

Jeg bestemte av den grunn at jeg måtte gjøre en endring, og er ikke lenger Frp-er. Det ble ikke lenger mulig å støtte et parti som skapte ulikheter, fremmedgjorde og splittet. Vi har sett det skje i andre vestlige land, med USA i førersetet, og den trenden kan jeg ikke støtte. Amerikanske tilstander er det siste jeg ønsker. Å tillate at hat,  intoleranse, frykt og redsel skal styre oss, er ikke et alternativ i mine øyne. 

 

Ønsker alle en fin og fordomfri Mai. 

Hipp hipp.. 

 

 

For de av dere som ønsker et mer nyansert innblikk på livet på Stovner, er artiklene under verdt å lese. Overskriftene er ikke oppsiktsvekkende nok til at det kommer på forsiden, men gir et riktigere innblikk på Stovner og Groruddagen generelt.

https://agendamagasin.no/kommentarer/velkommen-stovner-frp/

https://www.aftenposten.no/osloby/i/LaLQ/I-to-av-fire-bydeler-i-Groruddalen-har-flertallet-innvandrerbakgrunn

https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/r92K/Svar-til-Halvor-Fosli-Det-virker-som-du-bare-presenterer-mennesker-du-selv-er-enig-med

https://www.nrk.no/norge/barn-av-innvandrere-topper-statistikken-for-hoyere-utdanning-1.13576737

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/6ngb38/raymond-johansen-oslo-er-trygt

http://www.bygg.no/article/1335327

https://www.nrk.no/norge/politiet-om-150-tenaringer_-_-vi-greier-ikke-a-stoppe-dem-1.14029325

https://www.aftenposten.no/osloby/i/mQ43q/Etniske-nordmenn-ut-av-Groruddalen

https://www.dagbladet.no/nyheter/jeg-reagerer-spontant-pa-forjaevliggjoringen/69761696

 

  • Skrevet: 06.05.2018
  • Klokken: 12:12
  • Kategori: Blogg
  • Kommentarer: 0

På ultralyd.

  • Skrevet: 05.05.2018
  • Klokken: 07:04
  • Kategori: Gravid

Klokken viser 05:34 og jeg er lys våken på en lørdags morgen. Typisk..! Tenker på gårsdagens besøk på Ullevål med ultralyd. Det er så koselig å høre og se den lille astronauten i magen. Denne gang kunne jeg tydelig se både tær og fingre. Hun veier 3,1 kg og er ei frisk og fin jente. "Alt er fint!" De tre vakreste ordene jeg vet om. Har, som mange sikkert har fått med seg, hatt flere år med ønske om og forsøk på å få barn, pluss flere spontanaborter, så de tre ordene er som musikk i mine ører. Ikke ser det ut til at svangerskapsforgiftningen jeg opplevde med Bella kommer igjen heller. Nei, alt er bare fint. :)

FOTO: WOLFGANG MORODER/ iTromsø.no

#gravid #mamma #mammablogg #ultralyd

  • Skrevet: 05.05.2018
  • Klokken: 07:04
  • Kategori: Gravid
  • Kommentarer: 0

Ventetid.

  • Skrevet: 01.05.2018
  • Klokken: 12:03
  • Kategori: Gravid

Skjer det i dag? I morgen? Neste uke? Ventetiden er lang. Jeg titter på appen min flere ganger om dagen, som om den på magisk vis skulle telle ned fortere av den grunn. Nitten dager. Det er jo ingenting! 

Så hva skal man finne på for å få tiden til å gå fortere? Personlig har jeg blitt et DIY-monster uten like. Nesten alt av småmøbler er pusset ned og malt hvitt, både mitt og Bellas rom er ommøblert til det ugjenkjennelige og så har tapeter kommet opp på flere av veggene. 

Tapetet du ser på bildene heter Diana og kommer fra ELLOS . Det kostet bare 200 kr rullen(!) De har mange fine tapeter til en rimelig penge. Det var enkle å sette opp og er av god kvalitet. Jeg er superfonøyd! Liker dere det?

 

#gravid #mamma #mammablogg #diy

  • Skrevet: 01.05.2018
  • Klokken: 12:03
  • Kategori: Gravid
  • Kommentarer: 0

Graviditetsapper 101

  • Skrevet: 23.04.2018
  • Klokken: 23:13
  • Kategori: Gravid

Det er så mange graviditetsapper at det er vanskelig å bestemme seg for hvilke man vil bruke. Jeg har prøvd flere, men har endt på Preglife. Her er en liten oversikt over de mest populære.

 

1. Preglife (gratis)

Her kan du følge med på ukentlige oppdateringer om fosterets utvikling og legge inn egne tanker rundt svangerskapet. Appen er utviklet i samarbeid med helsepersonell, så informasjonen du får er realvant og riktig. Appen inneholder også en praktisk sjekkliste, hvor du kan huke av hva som bør kjøpes inn av utstyr før babyen blir født. Det negative er at man får en del reklame.

 

 

2. Gravid - mammanett.no ​

Har sett at veldig mange andre gravide bruker denne til tross for at den ikke har fått så gode tilbakemeldinger i Play butikken. Appen er oversiktlig og enkel, så den dekker de viktigste behovene. Den viser hvilken graviditetsuke man er i, hvor mange dager det er igjen, hvor mange prosent av graviditeten som er over, og gir info om barnet og den gravide fra uke til uke. Fullversjonen koster penger.

 

3. BabyVerden/Sandviks: Gravid og barn (gratis)

Dette er en veldig fin og enkel gravid-app. Den viser et bilde av fosteret hver uke, gir info om barnet og en tekst til foreldrene. Der står det ofte ting som passer veldig bra med hva jeg opplever akkurat da. Det som drar ned er at den kun er tilpasset mor, og ikke far. Ser også at en del har hatt probemer med at appen henger seg opp eller får problemer med oppdateringer, og det er jo kjipt.

 

4. Graviditet +

Er en engelskspråklig med hele 4,5 stjerner (av fem mulige) i Play butkken. Flotte illustrasjoner og grafikk. Har mange funksjoner og man kan tracke alt fra vekt, ha avtalebok og to-do liste. Det finnes også en "babysize guide" hvo du kan følge barnets vekt uke for uke og sammenligne barnet med f.eks. et riskort eller en klementin. Veldig gøy! Man kan tracke babyens spark, skrive fødselsplan eller lese daglige blogginnlegg. Altså får man mye for pengene her. Ja, for enkelte funksjoner koster litt. Men det er kun en gang (ikke abo.) og det er det virkelig verdt.

 

5. Pregnancy Week By Week

Ok, denne har jeg ikke prøvd, men den ser veldig bra ut og får bare lovord. Skulle ønske jeg hadde oppdaget den før, for den ser både velutstyrt og oversiktlig ut. Flotte bilder, farger og grafikk. Vil gjerne høre fra noen som har testet den. 

#gravid #mamma #mammblogg

 

  • Skrevet: 23.04.2018
  • Klokken: 23:13
  • Kategori: Gravid
  • Kommentarer: 0

Bla i bloggen

 

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no